Rødt = lykke

Under en OL-sending på tv i går ble jeg fortalt at i Kina er rød en lykkefarge. Hva er da mer naturlig enn å ha en rød pung. Jeg har sydd fra boka Hånd i hanke og dette er den minste pungen. Passer fint til kort!

Sånn ser den ut inni:

"guttane" i byen ligger ikke ute i en bakgård å fryser - de ligger på skinnsofaen på pute. Ikke en pute, med to puter er visst topp. Han ser litt sørgmodig ut på bilde, men det er nok fordi han savnet matmor :o) Jeg var barne/hundevakt i går...

Nevøen min var bokstavlig talt høyt oppe, både under og etter en luftetur med onkel B sin gravemaskin. Det er ikke B sin maskin da, det er den han kjører når han er på jobb....

Og dere kan jo bare tenke dere hvor morro det var å prøve å "ta" meg med klypa på maskinen.
Det ble holdt stor sikkerhetsmargin, og jeg kunne se brede smil både på liten og stor inne i maskinen. Vi laga pizza til kvelds, nevøen min hjalp meg underveis, og dommen ble: Beste pizzaen han hadde smakt, ever! Og det er jo hyggelig sagt av en 10-åring.
Uka har gått som en røyk må jeg si. Et kort referat kommer her:
Søndag kom punkt to på lista over ting man ikke bør spise etter fylte førti, og det er popcorn. Du vet de popcorna som akkurat har sprukket litt, som må tygges hardt for å få til å knekke. Det var ikke bare popkornet som knakk for å si det sånn :o(
Mandag var bilen på verksted og nå har jeg igjen antenne og kan høre radio når jeg kjører. Antenna knakk en gang før jul etter jag hadde vært litt uforsiktig med fjernkontrollen mens jeg kjørte ut av garasjen. Lærepengen er: ikke trykk på fjernkontrollen til garasjeporten FØR bilen er ute av garasjen.
Jeg kjørte min kjære ned til en kamerat for å hente bilen som hadde vært på verksted mandag kveld. Hendelsen som skjedde når jeg kom hjem, glemmer jeg ikke så lett. Min kjære hadde tatt med seg mobil og husnøkler og der stod jeg uten husnøkler og uten strikketøy og uten mobil. Jeg visste at han ikke kom hjem på ei god stund og jeg gadd ikke kjøre ned til bygda en gang til. Soveromsvinduet stod oppe og optemistisk gikk jeg igang. Jeg fikk opp vinduet til soverommet og utenfor vinduet står en avlagt hoggestabbe som pus bruker når hun hopper inn og ut av vinduet om natta. Fortsatt optemist klatret jeg inn, så mistet jeg fotfestet på hoggestabben, og der hang jeg. Ikke fullt så optemistisk kunne jeg konstatere at kjerringer på over 40 ikke bare i alder men også klesstørrelse IKKE bør klatre inn vinduer, jeg sleit skikkelig. På mirakuløst vis fikk jeg bikka og bendt det ene beinet på innsida. Jeg lå i vinduskarmen og klamra meg fast som en rytter på en hest og fabla om at min kjære snart kom hjem og hjalp meg ut av knipa. Jeg kunne jo ikke ligge på vippen i vinduet en hel kveld, omsider slapp jeg meg ned og fikk tak i sengekanten sånn at fallhøyden ikke blei så stor. Svetten rant og jeg kunne konstatere at ingen bein var brukket, og viktigst: ingen så meg mens det hele stod på! Det er fordelen med å bo litt avsides :o)
Tirsdag hadde jeg besøk av to venniner - kjempekoselig med stoffprat og visning av hva som var produsert i sommer.
Onsdag sov jeg det meste av kvelden.
Torsdag susa jeg bare rundt, jeg husker i alle fall ikke hva jeg dreiv med.
Fredag var jeg kioskvakt i Herregården i Larvik, siden min niese er med i et teaterstykke som spilles der.
Lørdag var jeg barne/bikkjevakt.
Vips så er det søndag og allerede har jeg jobbet ei uke etter ferien.

På håndarbeidsfronten er jeg litt i vakum. Jeg er igang med å strikke denne. Jeg begynte i dobbel alpaca, og etter å ha strikka opp to nøster fant jeg ut at den blei for slapp, så nå strikker jeg i freestyle fra Dale. Jobbstrikken er nå dette, med restegarn fra teppet mitt.

Det blir jo spennende å se hva neste uke vil bringe - vi får håpe på det beste!

Hilsen fra Kari Anne