fredag 1. august 2008

Montering

Nesten så jeg satt å plystra av rein vellyst i går kveld mens jeg sydde sammen de seks ferdigsydde stripene på mitt Raspberry Chevron Afgan da helvete brøt løs! To av stripene var for lange, pyttsann tenkte jeg, jeg plukker bare opp det som er for langt. Har jo alltid hørt at det gjør jo ikke no med den pølsa som er for lang, eller no sånt. DET GJØR NOE MED DEN STRIPA SOM ER FOR LANG HVIS DEN ER SYDD SAMMEN FRA TOPPEN OG IKKE BUNN!!!!!

Altså jeg begynte å plukke opp de TO stripene som var for lange fra OPPLEGGSKANTEN, optimistisk gikk jeg i gang, for jeg hadde jo ikke lyst til å plukke opp alt jeg hadde sydd sammen. Det var no HERK Å PLUKKE OPP, med to sammen og henting av masker fra tidligere omganger. Du skjønner???? Jeg fikk det så bra til som jeg kunne da lynet slo ned igjen!




KNEKK sa det da jeg satt meg ned i stolen blandt teppe og opprekkstråder og nåler. Nå skal det vel sies at etter Katte Katrine fant ut at det er deilig å ligge i samme stol som jeg skal sette meg i har jeg nok tilvendt meg en litt dulvete måte å sette meg i stolen på for å unngå å sette meg på KK. Det er liksom litt førstemann.... Og der under min snertne veltrente rompe (LOL), jeg er også frista til å skrive smellfeite ræv (jeg gjorde det - og jeg kommer ikke til å delete det igjen) lå knitpicksen som jeg har strikket to kluter med. Nr 4, som jeg hadde brukt som hjelpepinne for å plukke opp masker med, delt i to! Jeg har altså knekt favorittpinnen min i to!!! åsså nr 4 da som er så anvenlig. Jeg kjente tårene pressa på, det tårna seg lissom litt opp for meg, for jeg hadde sett for meg å plukke opp alt jeg hadde sydd sammen og å rekke opp to striper igjen.

Jeg gikk å la meg, etter vi hadde lagt oss spurte mannen min om hvorfor jeg dreiv å rekte opp! Han mente jeg hadde så lang strikke erfaring at jeg burde klare å strikke uten å rekke opp. Det var jo pent tenkt men der å da var det lissom ikke no trøst. Jeg sa pent natta.

Har nå kommet litt videre på teppet i dag og er sånn passe kvalm etter at jeg har trøstespist sjokolade som jeg kjøpte i Danmark. Så mens KK leker med alle løse tråder og jeg fester/strikker på resten av teppet kan jeg vel si så mye at dere hører ikke no fra meg før herligheten er ferdig!

Det hjalp å skrive, nå fikk jeg virkelig letta på trykket!!

Hilsen fra Kari Anne

7 kommentarer:

Inghild sa...

Ja, hva skal en si til sånt....?
Jeg kan jo ikke si "I know the feeling" akkurat heller..? For sånt'no driver jeg jo ikke med..!?

Guro sa...

Huff, for en dag du har hatt!
Du har min fulle sympati, enkelte dager burde man nok bare ikke stått opp, og langt mindre forsøkt å gjøre noe fornuftig.

Anonym sa...

Det var jo veldig synd med pinnen og de for lange stripene. Men jeg kan ikke la være å le litt inni meg, for det hadde du gjort hvis det var meg. Jeg kan liksom se det for meg. Men ble teppe bredt nok eller må du strikke en stripe til? Det så jo ut som du hadde funnet en flott måte å sy det sammen på. Vi får ta en kveld som du kan lære meg.
Vigdis

Maj sa...

*trøsteklem*

Kicki sa...

Huffda, så kjedelig. Men hvis det er en trøst, så blir teppet kjempeflott!!

sipusa sa...

Åneiii..........masse trøstetanker sendes, jeg føler veldig med deg, fyflate...:'(

og nei...ikke masse trøst i kommentaren akk, men det viser jo at han har store tanker om deg da?
På den andre side: ingen som sier til en datafreak at en som kan så masse som han om data ikke trenger å reinstallere, så nei nei jeg likte ikke den der altså...*riste på hodet*

Timotei sa...

Opprekking er no herk!Så irriterende. Det vet jeg alt om...Når jeg f.eks syr gardiner klarere jeg hver eneste gang å sy minst et av rynkebåndene feil vei slik at det ikke er noen hemper der til å hekte krokene i...
Men dette fikser du nok, det er jeg sikker på!