lørdag 30. august 2008

Bestillingssøm

Jeg er et ja menneske - selv om jeg angrer mange ganger på at jeg sier ja, nanosekundet etter jeg har sagt ja. Ulempen med meg er at jeg har prestasjonsangst for at mottaker ikke skal like det jeg har sydd. Sånn var det denne gangen også. Helt ubegrunna - for hun som skulle ha den likte den veldig godt. Heldigvis :o)
Sånn ser bestillingsverket ut:









Toalettveske sydd av et av Lise Bergenes mønster fra veskeboka hennes.



Uka som kommer skal bli ei syuke! Mandag kommer kanskje Mona og syr med meg, tirsdag kommer Anita og syr med meg. Jeg gleder meg allerede. Fyldig referat kommer fortløpende på bloggen - selvfølgelig :o)

God helg

Hilsen Kari Anne

onsdag 20. august 2008

Om natta

er alle katter grå, heter det i et ordtak. Jakka mi er koksgrå, og vrien å ta bilde av uten sollys som det er manko på nå om dagen. - så dere får ta det som det er:

Måtte bare vise at jeg strikker om dagen - og ser på OL. Ikke den beste kombinasjonen, jeg rekker opp og strikker og rekker opp og strikker... Mandag rakk jeg opp to nøster garn, men pytt sann....
Når OL er over SKAL jeg bli mer effektiv på håndarbiedsfronten og muligens konvertere fra strikking til søm. Det vil tiden vise....

Hilsen fra Kari Anne

søndag 10. august 2008

Rødt = lykke

Under en OL-sending på tv i går ble jeg fortalt at i Kina er rød en lykkefarge. Hva er da mer naturlig enn å ha en rød pung. Jeg har sydd fra boka Hånd i hanke og dette er den minste pungen. Passer fint til kort!

Sånn ser den ut inni:

"guttane" i byen ligger ikke ute i en bakgård å fryser - de ligger på skinnsofaen på pute. Ikke en pute, med to puter er visst topp. Han ser litt sørgmodig ut på bilde, men det er nok fordi han savnet matmor :o) Jeg var barne/hundevakt i går...

Nevøen min var bokstavlig talt høyt oppe, både under og etter en luftetur med onkel B sin gravemaskin. Det er ikke B sin maskin da, det er den han kjører når han er på jobb....

Og dere kan jo bare tenke dere hvor morro det var å prøve å "ta" meg med klypa på maskinen.
Det ble holdt stor sikkerhetsmargin, og jeg kunne se brede smil både på liten og stor inne i maskinen. Vi laga pizza til kvelds, nevøen min hjalp meg underveis, og dommen ble: Beste pizzaen han hadde smakt, ever! Og det er jo hyggelig sagt av en 10-åring.
Uka har gått som en røyk må jeg si. Et kort referat kommer her:
Søndag kom punkt to på lista over ting man ikke bør spise etter fylte førti, og det er popcorn. Du vet de popcorna som akkurat har sprukket litt, som må tygges hardt for å få til å knekke. Det var ikke bare popkornet som knakk for å si det sånn :o(
Mandag var bilen på verksted og nå har jeg igjen antenne og kan høre radio når jeg kjører. Antenna knakk en gang før jul etter jag hadde vært litt uforsiktig med fjernkontrollen mens jeg kjørte ut av garasjen. Lærepengen er: ikke trykk på fjernkontrollen til garasjeporten FØR bilen er ute av garasjen.
Jeg kjørte min kjære ned til en kamerat for å hente bilen som hadde vært på verksted mandag kveld. Hendelsen som skjedde når jeg kom hjem, glemmer jeg ikke så lett. Min kjære hadde tatt med seg mobil og husnøkler og der stod jeg uten husnøkler og uten strikketøy og uten mobil. Jeg visste at han ikke kom hjem på ei god stund og jeg gadd ikke kjøre ned til bygda en gang til. Soveromsvinduet stod oppe og optemistisk gikk jeg igang. Jeg fikk opp vinduet til soverommet og utenfor vinduet står en avlagt hoggestabbe som pus bruker når hun hopper inn og ut av vinduet om natta. Fortsatt optemist klatret jeg inn, så mistet jeg fotfestet på hoggestabben, og der hang jeg. Ikke fullt så optemistisk kunne jeg konstatere at kjerringer på over 40 ikke bare i alder men også klesstørrelse IKKE bør klatre inn vinduer, jeg sleit skikkelig. På mirakuløst vis fikk jeg bikka og bendt det ene beinet på innsida. Jeg lå i vinduskarmen og klamra meg fast som en rytter på en hest og fabla om at min kjære snart kom hjem og hjalp meg ut av knipa. Jeg kunne jo ikke ligge på vippen i vinduet en hel kveld, omsider slapp jeg meg ned og fikk tak i sengekanten sånn at fallhøyden ikke blei så stor. Svetten rant og jeg kunne konstatere at ingen bein var brukket, og viktigst: ingen så meg mens det hele stod på! Det er fordelen med å bo litt avsides :o)
Tirsdag hadde jeg besøk av to venniner - kjempekoselig med stoffprat og visning av hva som var produsert i sommer.
Onsdag sov jeg det meste av kvelden.
Torsdag susa jeg bare rundt, jeg husker i alle fall ikke hva jeg dreiv med.
Fredag var jeg kioskvakt i Herregården i Larvik, siden min niese er med i et teaterstykke som spilles der.
Lørdag var jeg barne/bikkjevakt.
Vips så er det søndag og allerede har jeg jobbet ei uke etter ferien.

På håndarbeidsfronten er jeg litt i vakum. Jeg er igang med å strikke denne. Jeg begynte i dobbel alpaca, og etter å ha strikka opp to nøster fant jeg ut at den blei for slapp, så nå strikker jeg i freestyle fra Dale. Jobbstrikken er nå dette, med restegarn fra teppet mitt.

Det blir jo spennende å se hva neste uke vil bringe - vi får håpe på det beste!

Hilsen fra Kari Anne

lørdag 2. august 2008

Tada!

21 nøster av dette garnet som jeg har kjøpt her (trur eg) .... 7 striper, 3 nøster pr. stripe.

Har nå blitt til et 90 x 145 cm stort Raspberry Chevron Afgan. Helbilde kommer når det tørker litt opp etter renget.

Jeg er superstolt av teppet som nå endelig er ferdig!!
Har begynt på en kjøkkenklut til, som jeg strikker i cotton sport. Takk til Ronille som velvillig har delt oppskriften.

Da er det jo bare å sitte å fundere på hva jeg skal lage nå?!?!?! Teppet har vært veldig morro å strikke - kanskje lurt å rote litt i ufo haugen og se om jeg finner no morro der....
God lørdag :o)

Hilsen fra Kari Anne

fredag 1. august 2008

Montering

Nesten så jeg satt å plystra av rein vellyst i går kveld mens jeg sydde sammen de seks ferdigsydde stripene på mitt Raspberry Chevron Afgan da helvete brøt løs! To av stripene var for lange, pyttsann tenkte jeg, jeg plukker bare opp det som er for langt. Har jo alltid hørt at det gjør jo ikke no med den pølsa som er for lang, eller no sånt. DET GJØR NOE MED DEN STRIPA SOM ER FOR LANG HVIS DEN ER SYDD SAMMEN FRA TOPPEN OG IKKE BUNN!!!!!

Altså jeg begynte å plukke opp de TO stripene som var for lange fra OPPLEGGSKANTEN, optimistisk gikk jeg i gang, for jeg hadde jo ikke lyst til å plukke opp alt jeg hadde sydd sammen. Det var no HERK Å PLUKKE OPP, med to sammen og henting av masker fra tidligere omganger. Du skjønner???? Jeg fikk det så bra til som jeg kunne da lynet slo ned igjen!




KNEKK sa det da jeg satt meg ned i stolen blandt teppe og opprekkstråder og nåler. Nå skal det vel sies at etter Katte Katrine fant ut at det er deilig å ligge i samme stol som jeg skal sette meg i har jeg nok tilvendt meg en litt dulvete måte å sette meg i stolen på for å unngå å sette meg på KK. Det er liksom litt førstemann.... Og der under min snertne veltrente rompe (LOL), jeg er også frista til å skrive smellfeite ræv (jeg gjorde det - og jeg kommer ikke til å delete det igjen) lå knitpicksen som jeg har strikket to kluter med. Nr 4, som jeg hadde brukt som hjelpepinne for å plukke opp masker med, delt i to! Jeg har altså knekt favorittpinnen min i to!!! åsså nr 4 da som er så anvenlig. Jeg kjente tårene pressa på, det tårna seg lissom litt opp for meg, for jeg hadde sett for meg å plukke opp alt jeg hadde sydd sammen og å rekke opp to striper igjen.

Jeg gikk å la meg, etter vi hadde lagt oss spurte mannen min om hvorfor jeg dreiv å rekte opp! Han mente jeg hadde så lang strikke erfaring at jeg burde klare å strikke uten å rekke opp. Det var jo pent tenkt men der å da var det lissom ikke no trøst. Jeg sa pent natta.

Har nå kommet litt videre på teppet i dag og er sånn passe kvalm etter at jeg har trøstespist sjokolade som jeg kjøpte i Danmark. Så mens KK leker med alle løse tråder og jeg fester/strikker på resten av teppet kan jeg vel si så mye at dere hører ikke no fra meg før herligheten er ferdig!

Det hjalp å skrive, nå fikk jeg virkelig letta på trykket!!

Hilsen fra Kari Anne